Odin
Norrøn gud / From Wikipedia, the free encyclopedia
Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor og Meili. Med Rind fikk han Våle og Skjold, og med Grid sønnen Vidar. Odins bolig heter Valaskjalv[1], der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.
- For mannsnavnet Odin, se Odin (navn).
Odin | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Norrøn mytologi | ||
Religionssenter | Skandinavia | ||
Originalt navn | Óðinn | ||
Foreldre | Bor og Bestla | ||
Søsken | Vilje og Ve | ||
Make | Frigg | ||
Barn | Balder, Hod og Hermod (Frigg) - Tor, Meili (Fjorgyn) - Våle (guddom) (Rind) - Vidar (Grid) | ||
Aspekt | Krig, visdom, trolldom, diktning | ||
Bosted | Valaskjalv | ||
Symboler | gungne, Draupne | ||
Tekster | Ynglingesaga |
Odin er en mester i hamskifte, og runealfabetet knyttes til ham.[2] Videre forbindes han med visdom og vidd, kunnskap og krig, seid og seier, død og galge, diktning og skaldskap.
Snorre skildrer i sin Ynglingesaga Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin og bosatte seg i Gamle Sigtuna.[3] Skalden Øyvind Finnsson diktet kvadet Håløygjatal til Håkon jarl. Her fremstilte Øyvind Håkon som etterkommer av Odin og Skade.[4] Fornaldersagaen Sturlaug den arbeidsommes saga fra rundt 1300, begynner slik: «Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at tyrkere og asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land, og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra.»[5]