From Wikipedia, the free encyclopedia
Et panservernmissil er et missil laget for å bekjempe pansrede kjøretøyer som stridsvogner og stormpanservogner. De varierer i størrelse fra bærbare skulderavfyrte våpen til systemer som kun kan avfyres fra kjøretøyer eller helikoptre.[1][2]
 | Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Man klassifiserer som regel panservernmissiler som enten MCLOS (Manual Command Line Of Sight) eller SACLOS (Semi-Automatic Command Line Of Sight). MCLOS forutsetter at skytteren kan se missilet gjennom hele flukten og styre det til målet ved hjelp av en stikke, mens SACLOS gjør at det er nok at siktemidlene peker på målet fram til missilet treffer. [3][4]
Mer avanserte systemer bruker lasermarkering eller TV-kameraer i selve missilet for å utpeke mål, og noen er også såkalt fire-and-forget.[trenger referanse]
De fleste panservernmissiler har stridshode med hulladning.[trenger referanse]
Noen eksempler på panservernmissiler er den USA-produserte BGM-71 TOW, britiske Swingfire, den svenske Bofors Bantam, den fransk-tyske Euromissile MILAN og russiske AT-3 Sagger.
Panservernvåpen som RFK eller M72 er ikke panservernmissiler, siden de ikke har noe styringssystem.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
