Persepsjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon innen psykologi og kognitiv vitenskap. Metodene som brukes i studiet av persepsjon varierer fra grunnleggende biologiske eller fysiologiske tilnærmelsesmåter, via psykologiske innfallsvinkler til de ofte abstrakte «tankeeksperimentene» i åndsfilosofi.
Det finnes to hovedteorier om hvordan den perseptuelle utviklingen foregår hos mennesker, og begge teoriene tar utgangspunkt hovedsakelig i visuell persepsjon[1]. De to teoriene har et motstridende syn på persepsjonell utvikling. Piagets kontruvistiske teori sier at menneskers handlinger er primære i forhold til persepsjon, mens i Gibsons økologiske teori er persepsjonen primær i forhold til handling.