Personundersøkelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
Personundersøkelse er en kartlegging av livssituasjonen til en person som er siktet eller tiltalt i en straffesak. Personundersøkelser utarbeides i hovedsak av friomsorgen og i samtale med personen som er siktet eller tiltalt. Personundersøkelser brukes av påtalemyndighetene til å bedre kunne danne seg et bilde av personens nåværende livssituasjon og fremtidsutsikter samt egne tanker rundt sin situasjon. Personundersøkelser brukes ofte i saker hvor strafferammen for forholdet kan tillate både fengselsstraff og samfunnsstraff. Formålet er derfor å bidra til å opplyse saken ved å avdekke om det er noen konkrete og spesielle forhold som bør tas hensyn til ved straffeutmålingen. Slike hensyn kan være at man er under behandling, er aleneforsørger for små barn, m.m.
Temaer for personundersøkelsen er boligsituasjon, økonomi, helse(fysisk og psykisk), nettverk(familie, offentlige nettverk), sysselsetting, rusmiddelbruk, tiltalte/siktedes egne refleksjoner samt persoundersøkers vurdering til slutt. En personundersøkelse skiller seg derfor fra avhør ved at skyldsspørsmål og hendelsesforløp knyttet til det kriminelle forholdet ikke er en del av undersøkelsen. Personundersøkelsen skal således ikke være med på å belyse informasjon knyttet til skyldspørsmålet, men brukes som èn faktorene i straffeutmålingen.
Personundersøkelse er hjemlet i straffeprosessloven hvor det står i § 161 at "Når det antas å ha betydning for avgjørelsen om straff eller andre forholdsregler, skal det som regel foretas personundersøkelse av siktede. Formålet med personundersøkelsen er å skaffe opplysninger om den siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter til bruk for avgjørelsen av saken." [1]