Pink Floyd
britisk, progressivt rockeband / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Det er blant rockehistoriens mestselgende band med over 250 millioner solgte album.[6][7][8] Bandet var i sin tid Storbritannias ledende progrockband.[9]
Pink Floyd | |||
---|---|---|---|
Utmerkelser | Grammy Award for Best Rock Instrumental Performance (1994) Grammy Hall of Fame Award (2007) (for: The Wall) Grammy Hall of Fame Award (1998) (for: The Dark Side of the Moon) Rock and Roll Hall of Fame (1996)[1] Polar Music Prize (2008)[2][3] | ||
Opphav | London, Storbritannia (1964) | ||
Sjanger | Progressiv rock,[4] psykedelisk rock,[4] kunstrock, space rock, bluesrock, eksperimentell rock,[5] syrerock,[5] protoprog[5] | ||
Aktive år | 1965–2014 | ||
Plateselskap | Tower, Harvest Records, Capitol Records, Columbia Records, EMI, Parlophone, Columbia Graphophone Co. Ltd., Sony Music Entertainment, Warner Music Group | ||
Nettsted | https://pinkfloyd.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Medlemmer | |||
Syd Barrett (1965–april 1968), David Gilmour (1967–), Nick Mason, Roger Waters, Richard Wright, Bob Klose (1964–1965) | |||
Logo | |||
Kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (over 14 år) uten å falle ut én eneste gang og (1 500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Musikkutgivelser som The Dark Side of the Moon og The Wall regnes som sentrale verk i rockehistorien.[9] Fire album fra og med Dark Side of the Moon til og med The Wall er høydepunktene i Pink Floyds historie.[10]
I 1968 forlot bandets første frontfigur Syd Barrett Pink Floyd på grunn av (ifølge et intervju med hans søster i 2008) psykiske lidelser og agorafobi. I 1981 sluttet Richard Wright etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.[11][12] Waters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt.[13] Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, hovedsakelig basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.
Bandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Waters, Mason, Gilmour og Wright utviklet Pink Floyd fra et undergrunnsband til en av 1970-tallets supergrupper. De storslåtte konsertene var attraksjoner, og i 1970 var 100 000 tilstede under konserten i Hyde Park i London.[9] På konsertscenen har de visuelle effektene og avansert lydteknikk dominert, mens bandmedlemmene gjorde lite av seg.[14] På 1970-tallet ble Gilmour en av de ledende stilskaperne på elektrisk gitar.[9] Siste gang bandet opptrådte samlet var ved Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen.[15] Richard Wright døde 15. september 2008.
Barretts komposisjoner var inspirert eller hadde innslag av klassisk musikk, country, blues og R&B.[16] Bandet ble dannet i universitetsmiljøet rundt Regent Street Polytechnic i London.[9] Medlemmene av bandet holdt en lav profil offentlig og ga sjelden intervjuer. På konsertscenen har musikerne stort sett vært tilbakeholdne og latt musikk og den visuelle showet dominere.[17] Pink Floyd tilstrebet fullkommen lyd og fremføring der de var nøye med detaljene. Bandet inspirerte en generasjon av musikere på 1970-tallet, blant andre Yes, Mike Oldfield og Genesis.[18]
Bandet var kjent for avanserte tekster, eksperimentell musikk, lydeffekter og omfattende komposisjoner samt påkostede sceneshow.[6] Pink Floyd brukte elementer fra filmer i sine sceneshow. De bidro med musikk til flere filmer og det ambisiøse dobbeltalbumet The Wall var grunnlag for en egen spillefilm.[19] Eric Idle fortalte i 2021 at Pink Floyd ga pengestøtte til produksjonen av Monty Python og ridderne av det runde bord.[20]
Det totale antall solgte Pink Floyd album ble i 2021 anslått å være over 250 millioner.[trenger referanse]