Protostomier
From Wikipedia, the free encyclopedia
Protostomier (Protostomia, av gresk πρώτος [protos] = «tidlig» og στώμα [stoma] = «munn») er en av de store gruppene som dyrene kan inndeles i. 95 % av alle kjente dyrearter hører til protostomiene, deriblant bløtdyr, flatormer, leddormer og leddyr.
Protostomier | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Protostomia Grobben, 1908 | |||
Populærnavn | |||
protostomier, urmunninger | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Gruppe | Bilaterier | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 1 100 000 | ||
Habitat: | mange | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
Det som har gitt navn til gruppen, er at urmunnen (larvens munn) – ulikt deuterostomier – vanligvis forblir munnåpningen i voksne individer (protostomi). Endetarmsåpningen dannes, hvis den fins, på et senere stadium i fosterutviklingen. Mange protostomier har et coelom (en sekundær kroppshule), som vanligvis dannes ved såkalt schizocoeli. En annen utbredt egenskap er at cellekløyvingen i fosterutviklingen foregår etter det såkalte spiralkvartett-mønsteret.
Verken de nevnte eller andre fellestrekk er med sikkerhet avledete for protostomier. Det vil si at egenskapene enten er eldre enn gruppen (eksempelvis protostomi, som også forekommer hos nesledyr) eller ikke var til stede i gruppens siste felles stamart. Det sistnevnte kan gjelde for spiralkvartettkløyvinga. Også tidspunktet for coelomets evolusjonære opphav er usikkert. Det kan både ha oppstått før deuterostomier og protostomier skilte lag, eller lenge etter den siste felles stamarten for alle protostomier hadde opphørt å eksistere.