Bløtdyr
rekke av protostomier (virvelløse dyr) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bløtdyr eller mollusker (Mollusca) er en rekke med virvelløse dyr, altså dyr som mangler ryggsøyle eller ryggstreng og derfor har en uleddet kropp og bløt hud. Mange bløtdyr har imidlertid et skall til beskyttelse, som er bygget opp av kalk og proteiner. Det har blitt estimert at det trolig eksisterer mer enn 100 000 ulike nålevende arter av bløtdyr,[1] men ingen vet nøyaktig hvor mange som egentlig finnes. I tillegg er cirka 35 000 fossile arter kjent. De fleste artene er marine, men det finnes også limniske (for eksempel muslinger og noen snegler) og terrestriske arter (for eksempel lungesnegler og spesialiserte arter av forgjellesnegler).
Bløtdyr | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mollusca Cuvier, 1795 | |||
Populærnavn | |||
bløtdyr, mollusker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Gruppe | Protostomier | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 100 000+/- | ||
Habitat: | marin, limnisk og terrestrisk | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
Bløtdyr utgjør cirka 23 prosent av alle navngitte marine organismer,[trenger referanse] og er med det også den den største gruppen av marine dyr. De utviser et betydelig biologisk mangfold, både hva anatomi, atferd og valg av habitat angår. Gruppen deles som regel videre inn i ni (som her) eller ti klasser, litt etter hvilken taksonomisk inndeling som blir fulgt, hvorav åtte eksisterende og én (som her) eller to klasser som er totalt utdødd. Snegler (Gastropoda) er langt den mest tallrike gruppen hva artsrikdom angår, og utgjør cirka 80 prosent av bløtdysartene.
Per 2016 var det i henhold til Artsdatabanken registrert cirka 950 arter med bløtdyr i Norge, hvorav 796 marine og 51 som er relaterte til ferskvann.[trenger referanse]