Prøvesprengning
From Wikipedia, the free encyclopedia
En prøvesprengning, eller kjernefysisk test,[1] er en kontrollert detonasjon av et atomvåpen, og skal dokumentere virkning, sprengkraft og radioaktiv stråling av nye eller modifiserte våpen. Den første prøvesprengningen av et atomvåpen, Trinityprøvesprengningen, ble foretatt av USA i New Mexico 16. juli 1945.
Prøvesprengninger har også politisk betydning,[2] noe som var tydelig under våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, da de to supermaktene konkurrerte i å demonstrere stadig større atomvåpen.[3]
Den største atombomben som har vært detonert, er den såkalte Tsar-bomben som Sovjetunionen sprengte over Novaja Semlja i 1961 med en sprengkraft tilsvarende 51–58 megatonn TNT.
Nye atomvåpenstater, som f.eks. Nord-Korea, har gjerne også ønsket å fortelle verden at landet har slike våpen ved å utføre én eller flere prøvesprengninger.[4]