Richters skala
From Wikipedia, the free encyclopedia
Richters skala er en logaritmisk lokalmagnitudeskala som ble etablert for å sammenligne styrken av ulike jordskjelv i California. Den ble utviklet av Charles Francis Richter og Beno Gutenberg ved California Institute of Technology, USA, i 1935.
Metoden anses som foreldet: Den ble faset ut i løpet av 1970-tallet. Det er vanligvis ikke Richters skala som brukes for å måle styrken til jordskjelv, det er nesten alltid momentmagnitude som brukes.[1][2] At det i meldinger om jordskjelv i mange massemedier likevel tales om «... på Richters skala», er dette som regel å oppfatte av en tilføyelse til den daglige melding fordi den journalistiske bearbeidelse foretas av ikke-fagfolk.