Riftdal
From Wikipedia, the free encyclopedia
En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre. Dette kan utvikles fra en graben (nedsynking av jordskorpen) på et kontinent,[1] men mer vanlig er det at en riftdal oppstår ved at to jordplater regelrett sklir fra hverandre i hver sin retning. I motsetning til en graben kjennetegens en riftdal av at den sprekker langs grensen mellom to tektoniske plater, og over tid skaper landmasser eller kontinenter som driver fra hverandre.
En riftdal dannes i tre stadier:
- Et vulkansk trykk nedenfra presser jordskorpen oppover, og den tynne jordskorpen over trykket sprekker opp langs forkastninger. Sprekkdannelsen gir adgang for økt vulkansk aktivitet, fordi flytende magma stiger opp i forkastning(ene).[2]
- Etter hvert glir de to kontinene(platene) lengre fra hverandre og drar forkastningslagene med seg. Hav siver inn mellom platene, som dermed skiller lag fysisk. Havet mellom jordplatene (kontinentene) skaper en oppbygging av sedimenter på havbunnen, dvs i bunnen av forkastningssonen.
- Dersom jordskorpens plater eller kontinenter sklir langt fra hverandre, vil man se vitnesbyrd etter rift-dannelsen på to måter: I en landsgående vulkansk rygg i havet mellom dem, og ved at bergartene på hver side har fellestrekk som minner om at områdene én gang hang sammen.