Rusreformen
politisk reform / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rusreformen (eller «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk») var et reformforslag som ble lagt frem av partiene Høyre og Venstre fra Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[1][2] Reformforslaget innebar å fjerne straff for befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Ettersom avkriminaliseringen kun gjaldt eget bruk, ville det fremdeles bli gitt straffereaksjoner for salg av narkotika.[3]
Dersom reformen var blitt gjennomført som foreslått, ville personer som ble tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk, få plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet hvor de skulle få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Det ble foreslått å innføre et gebyr på 2 398 norske kroner dersom en ikke møtte opp hos den kommunale enheten.
Politiet skulle fremdeles avdekke narkotikabruk og -besittelse og ha adgang til visitasjon av personer. Alle ulovlige rusmidler skulle fremdeles bli beslaglagt, uavhengig av mengde.[4] I debatten om rusreformen beskrev politiet sin praksis med ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika. Riksadvokaten kom derfor etter påsken 2021 med en avklaring om hvilke maktmidler politiet kan bruke mot personer som er i besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.[5] Der ble det fastslått at politiets praksis ikke har vært lovlig.[6] Ledende forsvarsadvokater mener at bevis innhentet gjennom ulovlig ransaking bør avvises i retten. I tillegg ønsket de reaksjoner overfor politi som utfører ulovlige ransakinger.[7]
Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. Norges riksadvokat, Jørn Sigurd Maurud, ga i den forbindelse nye retningslinjer om behandling av saker som gjelder rusmiddelavhengiges befatning med narkotika til eget bruk.[8]
Regjeringens rusreform bygget på Rusreformutvalgets forslag. Utvalget ønsket obligatorisk oppfølgningsmøte, men foreslo ingen konsekvenser for dem som bryter møteplikten. Regjeringens forslag til rusreform innførte et gebyr for dem som bryter møteplikten, og hadde i tillegg lavere terskelverdi for ulike rusmidler.[9]