Sarmatere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sarmatere (latin Sarmatæ eller Sauromatæ; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.[1]
Deres område var kjent som Sarmatia til gresk-romerske etnografere og tilsvarte den vestlige delen av Skytia, bestående av sørlige Russland, Ukraina, og østlige Balkan. På den tiden rundt 100 f.Kr. da deres område på sitt største strakte sarmatiske stammer fra elven Wisła til munningen av Donau og østover til Volga, grenset til breddene av Svartehavet og Det kaspiske hav foruten til Kaukasus i sør.[2]
Sarmateres nedgang på 300-tallet e.Kr. er knyttet til stridighetene med hunere, gotere og tyrkere og uroen i forbindelse med folkevandringstiden. Etterkommerne av sarmaterne ble folkeslag som alanere i løpet av tidlig middelalder, og disse ble til sist forfedrene til dagens moderne ossetisk-etniske folkegruppe.