Selevkideriket
From Wikipedia, the free encyclopedia
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.[2][3] Selevkos' andel ble Babylonia og derfra utvidet han sin besittelser til å omfatte det meste av Aleksanders østlige områder i Asia. På høyden av rikets makt omfattet det sentrale Anatolia, Levanten, Mesopotamia, Iran, Afghanistan, Turkmenistan, Pamirfjellene og dagens Pakistan.
Selevkideriket | |||
---|---|---|---|
Ἀρχή Σελεύκεια; Arche Seleύkeia | |||
Språk | Gresk (offisielt),[1] persisk, arameisk [1] | ||
Hovedstad | Seleukia (305–240 f.Kr.) Antiokia (240–64 f.Kr.) | ||
Styringsform | monarki | ||
Statsoverhode | Selevkidedynastiet | ||
Regjeringssjef | kongen | ||
Etablert | I 305 f.Kr. av Selevkos I Nikator | ||
Oppløsning | Erobret av Romerriket i 63 f.Kr. | ||
Første | Selevkos I Nikator (305 f.Kr.–281 f.Kr.) | ||
Siste | Filip II Filorhomaios (65 f.Kr.–64 f.Kr.) | ||
Foregående stat | Kongeriket Makedonia | ||
Etterfølgende stat | Romerriket |
Selevkideriket var et betydelig senter for hellenistisk kultur som opprettholdt greske skikker og hvor en gresk-makedonsk politisk elite og overklasse dominerte i de urbane områdene.[4][5] Den greske befolkningen i byene ble dannet av den herskende elite som ble forsterket av innvandring fra Hellas.[4] Selevkiderikets ekspansjon inn i Anatolia og Hellas stanset brått opp etter avgjørende nederlag for den romerske hær. Deres forsøk på å beseire deres gamle fiende ptolemeiske Egypt ble hindret av romerske krav. Mye av de østlige delene av riket ble erobret av Partia under Mitridates I av Partia på 100-tallet f.Kr., dog fortsatte selevkidene å styre fra en gjenværende base i Syria inntil dette området ble invadert av den armenske kongen Tigranes den store, og den endelige erobring av Romerriket ved hærføreren Pompeius. Det var over 30 konger i selevkiddynastiet fra 323 f.Kr. til 60 f.Kr.