Sirmium
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sirmium var en oldtidsby i Pannonia, en provins i Romerriket, som ligger rundt 55 km vest for moderne Beograd i nordlige Serbia. Byen ble første gang nevnt i skriftlige kilder på 300-tallet f.Kr. og opprinnelig befolket av illyrere og keltere,[1] den ble erobret av romerne på 100-tallet f.Kr. og ble til sist hovedstaden i den romerske provinsen Pannonia Inferior. I 294 ble Sirmium erklært som den ene av fire hovedsteder i Romerriket. Den var også hovedstad for den pretorianske prefektur i Illyricum og Pannonia Secunda.
Sirmium var lokalisert ved elven Sava på samme sted som dagens by Sremska Mitrovica i den serbiske provinsen Vojvodina. Republikken Serbia erklærte den som et arkeologisk sted av usedvanlig betydning i 1990. Den moderne regionen Syrmia (Srem) har navn etter byen. Den historiske byen Sirmium hadde rundt 100 000 innbyggere[2] og var en av de største byene i Europa i sin tid. Den engelske historikeren Colin McEvedy (1930–2005) har imidlertid betvilt dette anslaget, og senket anslaget til kun rundt 7 000 innbyggere basert på størrelsen av det arkeologiske stedet.[3] Ammianus Marcellinus beskrev Sirmium som «den praktfulle og folkerike byers mor.»[4]