Slaget ved Trafalgar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Trafalgar ble utkjempet den 21. oktober 1805 og var en del av krigen «den tredje koalisjonen», ledet av Storbritannia, førte mot Frankrike. Det var det viktigste sjøslaget under Napoleonskrigene og det sentrale sjøslaget i det 19. århundre. En flåte på 27 linjeskip fra Royal Navy ødela en fransk-spansk flåte på 33 linjeskip vest for Kapp Trafalgar, sørvest i Spania. Den franske og spanske flåten under den franske viseadmiral Pierre Charles de Villeneuve mistet 22 skip, mens britene ikke hadde skipstap. Britenes tap av sjøfolk og soldater var på 449 døde og 1 241 sårede, mens de fransk-spanske tap var på 4 408 døde og 2 545 sårede. Den britiske sjefen for eskadren, viseadmiral Horatio Nelson døde mot slutten av slaget; han hadde da sikret sin plass som Storbritannias største helt til sjøs.
Slaget ved Trafalgar | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Napoleonskrigene | |||||||
Slaget ved Trafalgar, malt av Joseph Mallord William Turner i 1806-08 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Storbritannia | Frankrike Spania | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Horatio Nelson † | Pierre Charles de Villeneuve | ||||||
Styrker | |||||||
27 linjeskip | 18 + 15 linjeskip | ||||||
Tap | |||||||
449 drept 1 241 sårede | 22 linjeskip 4 408 døde 2 545 sårede |
Den britiske seieren bekreftet den sjømilitære overmakten Storbritannia hadde etablert under syttenhundretallet. Etter slaget var Royal Navy suveren på havet inntil det keiserlige Tyskland bygget seg opp før første verdenskrig, hundre år senere. Idet slaget ved Trafalgar ble utkjempet hadde imidlertid Napoleon gitt opp planene om å invadere England og utførte i stedet suksessfulle militære operasjoner i Tyskland mot britenes allierte på kontinentet.