Solfanger
absorberer solenergi / From Wikipedia, the free encyclopedia
En solfanger absorberer strålingsenergi fra solen og omdanner energien til varme, termisk energi, som kan transporteres videre til forbruk eller et varmelager, og skiller seg derfor fra en solcelle som konverterer solenergi til elektrisk energi.
I en aktiv solfanger varmes en mørk, absorberende overflate opp av solenergien. Varmen transporteres bort av en krets med væske eller gass, slik at den kan utnyttes direkte til oppvarming av bygninger eller tappevann. Solenergien kan også konsentreres med speil for å oppnå en høy nok temperatur til å drive en varmekraftmaskin for å produsere elektrisitet.
Passive systemer er systemer som fungerer uten tekniske hjelpemidler. Et sydvendt vindu kalles av og til en passiv solfanger. I energieffektive passivhus kan sydvendte vinduer kombineres med massive bygningsmaterialer som lagrer varme om dagen og gir den tilbake om natten når temperaturen synker.
Mengden solenergi som treffer Jorden i løpet av ett år, er om lag 15 000 ganger større enn hele verdens årlige forbruk av primærenergi. Ved jordatmosfærens yttergrense har solstrålingen en intensitet på rundt 1,37 kW/m² (solarkonstanten), mens maksimalt rundt 1 kW/m² når jordoverflaten midt på dagen en klar dag. Tilstedeværelse av skyer, tåke og støv fører til at den gjennomsnittlige verdien er i underkant av 0,5 kW/m² vinkelrett på strålenes retning.[1]