Sorø klosterkirke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sorø klosterkirke er en kirke som ligger i Sorø på Sjælland i Danmark. Den ble bygget som gravkirke for Hvide-slekten. Biskop Absalon tilhørte selv slekten, og i 1161 innkalte han cisterciensermunkene fra Esrum kloster for å bygge kirken.[2] Den ble reist i datidens nye materiale teglsten.
Sorø klosterkirke | |||
---|---|---|---|
Område | Sorø kommune | ||
Plassering | Sorø på Sjælland i Danmark | ||
Bispedømme | Roskilde stift | ||
Prosti | Ringsted-Sorø Provsti | ||
Byggeår | 1161–1201 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Teglsten | ||
Takrytter | Over korsskjæringen | ||
Skip | Treskipet | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Skåret av Henrik Werner i 1650 | ||
Døpefont | Sandstensfont utført av Henning Salling i 1655 | ||
Alter | Altertavle fra 1656 av Henrik Werner med figurer av Lorentz Jørgensen. To alterbilder av Abraham Wuchters | ||
Plasser | 460[1] | ||
Diverse | Krusifiks skåret av Claus Berg Kalkmalerier fra ca. 1400 utført av Morten Maler | ||
Beliggenhet | |||
Sorø klosterkirke 55°25′49″N 11°33′24″Ø | |||
Sorø klosterkirke på Commons |
Sankt Bendts kirke i Ringsted ble oppført omtrent samtidig med klosterkirken i Sorø, også den oppført av teglsten.[3] Ved Skjalm Hvides hus i Sorø er det funnet teglovner, og Valdemar den store bygget Valdemarsmuren ved Dannevirke av teglsten i perioden 1160–80.
Teglbrenningen kom til Danmark fra Lombardia, der man hadde kjennskap til teglbrenning tilbake fra romersk tid. De lombardiske teglbrennerne og murerne i Sorø og Ringsted har antakelig lært opp sine danske medhjelpere.[3]
Sorø klosterkirke består av et langt hovedskip og sideskip, korsarmer og høykor. Kirken har 2 x 2 sidekapeller. Over korsskjæringen er det plassert en takrytter. Hovedskipet får lys fra en rekke høytsittende rundbuevinduer som avsluttes mot øst med et dobbeltvindu med halvsøyler og omløpende rundstav. Under taket løper en rundbuefrise med dvergsøyler, på nordre korsarms gavl er det bevart en stigende rundbuefrise som ved en restaurering på 1800-tallet ble kopiert på søndre korsarms gavl.
Klosterkirkens sydmur er omdannet noe etter at man rev ned klosterets buegang i begynnelsen av 1800-tallet. Nordre sideskips sokkel med dvergsøyler er en kopi fra 1800-tallet av et sokkelfragment funnet i kjelleren under nordre korsarm.
Vestgavlen er opprinnelig, selv om utsmykkingen med halvsøyler og bueslag ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med glatt murverk i sildebensmønster. Nordre sideskip har opprinnelig hatt en vestinngang som nå er blendet og står som en innvendig nisje. Den nåværende vestdøren ble åpnet på 1700-tallet, mens portalinnfatningen er fra 1800-tallet.