Stenderkampene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stenderkampene var en politisk kamp mellom plebeierne («borgerne») og patrisierne («adelen») i den tidlige romerske republikk, der plebeierne prøvde å oppnå politisk likeverdig status, noe de til slutt klarte med Lex Hortensia i 287 f.Kr., etter 200 hundre år med konflikter. Striden varte fra 494 f.Kr. og til 287 f.Kr.[1] Konflikten spilte en betydelig rolle i utviklingen av konstitusjonen av den romerske republikk. Kort tid etter opprettelsen av republikken førte denne konflikten til en uttredelse fra byen, secessio plebis (tilsvarende det moderne begrepet streik), av plebeierne og til Mons Sacer («det hellige fjell», dagens Monte Sacro) i mens byen var i krig. Resultatet av denne «streiken» var opprettelsen av posisjonen av en plebeiisk tribun, noe som ga reell makt til plebeierne.[2]