Surinams president

Republikken Surinams president (nederlandsk: President van de Republiek Suriname) er – ifølge forfatningen av 1987 — landets statsoverhode, regjeringens leder, Statsrådets og Sikkerhetsrådets leder samt øverstkommanderende for Den nasjonale hæren (Nationaal Leger). Presidenten er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.^[3] Før 1987 var stillingen i høy grad seremoniell.

Republikken Surinams president President van de Republiek Suriname
Sittende Chan Santokhi siden 16. juli 2010–
Residens		Gouvernementsgebouw
Utpekes av		Nasjonalforsamlingens medlemmer
Terminlengde		Fem år
Første embetsholder		Johan Ferrier
Nestleder		Republikken Surinams visepresident
Lønn		133.560 USD[1][2]
Flagg
Nettsted		http://www.gov.sr/kabinet-van-de-president.aspx

Valg, kvalifikasjoner og betingelser

Presidenten blir valgt av Nasjonalforsamlingens medlemmer for en periode på fem år. En kandidat må få minst ⅔ av stemmene for å bli valgt. Hvis ingen kandidat har fått minst ⅔ av stemmene etter to runder, går avstemningen videre til Den forente folkeforsamlingen (De Verenigde Volksvergadering). Den består av Nasjonalforsamlingen, distriktsrådene og lokalrådene. Da kreves kun et simpelt flertall for å bli valgt.^[3]

En kandidat må ha surinamsk statsborgerskap og ha vært bosatt i landet de seneste seks årene. Videre må kandidaten være fylt 30 år, ikke ha blitt ekskludert fra retten til å ha passiv eller aktiv stemmerett og ikke ha handlet i strid mot forfatningen.^[3]

Presidenten og visepresidenten skal ikke inneha andre politiske og administrative stillinger i det sivile embetsverket, ikke utøve funksjoner innen handel og kommers eller i fagforeninger og ikke praktisere andre yrker.^[3]

Fullmakter

Presidenten legger fram lovforslag eller andre regjeringsforslag for Nasjonalforsamlingen i en skriftlig melding.^[3]

Presidenten har fullmakter til:

a) Å danne ministerrådet etter konsultasjoner, også på grunnlag av valgresultatet.^[3]

b) Å lede det forberedende arbeidet til regjeringens program.^[3]

c) Å lede Statsrådets virksomhet.^[3]

d) Om nødvendig, å innkalle til og lede møtene i Ministerrådet.^[3]

e) Å utnevne og avskjedige ministre.^[3]

f) Å ratifisere vedtatte lovforslag og foreslå statlige dekreter.^[3]

g) Å suspendere vedtak foretatt av Ministerrådet og ministrene.^[3]

h) Å utnevne, suspendere og entledige personer, som er betrodd en offentlig tjeneste, i den grad utnevnelsen, suspensjonen eller entledigelsen ikke er forbeholdt et annet statlig organ.^[3]

Utenriksrelasjoner, krig og unntakstilstand

Presidenten skal ha ledelsen for utenriksrelasjonene og fremme utviklingen av den internasjonale rettsorden. Avtaler med andre makter og organisasjoner, som er basert på folkeretten, skal bli inngått av – eller gjennom fullmakt av – presidenten og skal i den grad de krever det bli ratifisert av denne. Avtalene skal bli meddelt Nasjonalforsamlingen så snart som mulig. De skal ikke bli ratifisert og tre i kraft før Nasjonalforsamlingen har godkjent dem.^[3]

I internasjonale relasjoner har presidenten fullmakter til:

a) Å utnevne, entledige, erstatte og suspendere Republikken Surinams diplomatiske representanter.^[3]

b) Å akkreditere eller ikke akkreditere andre staters diplomatiske representanter.^[3]

c) Å motta akkrediteringsbrevene til utenlandske diplomatiske representanter.^[3]

Presidenten kan ikke erklære at Surinam er i krig eller at krigen er avsluttet uten Nasjonalforsamlingens forhåndssamtykke. Slike samtykker er ikke påkrevd viss det som følge av force majeure har vist seg umulig å konsultere nasjonalforsamlingen.^[3]

Presidenten kan ikke innføre eller oppheve unntakstilstand uten Nasjonalforsamlingens forhåndssamtykke. Slike samtykker er ikke påkrevd viss det som følge av force majeure har vist seg umulig å konsultere nasjonalforsamlingen.^[3]

Æresordener og benådningsrett

Presidenten tildeler – etter forslag fra regjeringen – æresordener til personer som er kvalifisert til dette.^[3]

Presidenten skal ha rett til å gi benådning for straffer, som er avsagt gjennom en rettslig dom, men skal utøve denne retten etter å ha innhentet en uttalelse fra den dommeren som stod for domfellelsen.^[3]

Liste

Nr.	Bilde	Navn (født–død)	Embetstid	Parti / Militær	Ref.
President van de Republiek Suriname (Republikken Surinams president)
1		Johan Ferrier (1910–2010)	25. november 1975–13. august 1980 (fratrådte etter sersjantenes kupp)	Uavhengig	[4][5] [6][7] [8]
Militair Gezag: Bevelhebber van het Nationaal Leger
—		Dési Bouterse (1945–)	August 1980[lower-alpha 1]	NL	[4][5] [6][7]
President van de Republiek Suriname (Republikken Surinams president)
2		Henk Chin A. Sen (1934–1999)	August 1980[lower-alpha 2]–4. februar 1982 (avskjediget av Bouterse)	PNR	[4][5] [6][7] [8]
Militair Gezag: Bevelhebber van het Nationaal Leger
—		Dési Bouterse (1945–)	4. februar 1982–februar 1982[lower-alpha 3]	NL	[4][5] [6][7]
President van de Republiek Suriname (Republikken Surinams president)
3		Fred Ramdat Misier [lower-alpha 4] (1926–2004)	Februar 1982[lower-alpha 5]–25. januar 1988	Uavhengig	[4][5] [6][7] [8]
4		Ramsewak Shankar (1937–)	25. januar 1988–desember 1990[lower-alpha 6] (avsatt under telefonkuppet)	VHP	[4][5] [6][7] [8]
Militair Gezag: Bevelhebber van het Nationaal Leger
—		Ivan Graanoogst (?–)	Desember 1990[lower-alpha 7]	NL	[4][5] [6][7]
President van de Republiek Suriname (Republikken Surinams president)
5		Johan Kraag (1913–1996)	Desember 1990[lower-alpha 8]–16. september 1991	NPS	[4][5] [6][7] [8]
6		Ronald Venetiaan (1937–)	16. september 1991–15. september 1996	NPS	[4][5] [6][7] [8]
7		Jules Wijdenbosch (1942–)	15. september 1996–12. august 2000	NDP	[4][5][6] [7][8]
(6)		Ronald Venetiaan (born 1937)	12. august 2000–12. august 2010	NPS	[4][5] [6][7] [8]
8		Dési Bouterse (1945–)	12. august 2010–16. juli 2020	NDP	[4][5] [6][7] [8]
9		Chan Santokhi (1959–)	16. juli 2020–	VHP	[4][5] [6][7]

Fotnoter

Type nummerering

1. Ifølge Archontology.org og World Statesmen.org var 13. august 1980 både tilfredelses- og fratredelsesdato. Rulers.org og Zárates Political Collections oppgir 13. august 1980 som tiltredelsesdato og 15. august 1980 som fratredelsesdato.
2. Ifølge Archontology.org og World Statesmen.org var 13. august 1980 tiltredelsesdato. Rulers.org, Zárates Political Collections og Kabinet van de President oppgir 15. august 1980 som tiltredelsesdato.
3. Ifølge Archontology.org og World Statesmen.org var 7. februar 1982 fratredelsesdato. Rulers.org og Zárates Political Cellections oppgir 8. februar 1982 som fratredelsesdato.
4. Fred Ramdat Misier var Surinams vise-høyesterettsjustitiarius.
5. Ifølge Archontology.org og World Statesmen.org var 7. februar 1982 tiltredelsesdato. Rulers.org, Zárate Political Cellections og Kabinet van de President oppgir oppgir 8. februar 1982 som tiltredelsesdato.
6. Ifølge Rulers.org og Kabinet van de President var 24. desember 1990 fratredelsesdato. Archontology.org, World Statesmen og Zárate Political Collections oppgir 29. desember som fratredelsesdato.
7. Ifølge Rulers.org var 24. desember 1990 tiltredelsesdato og 29. desember 1990 fratredelsesdato. Archontology.org og World Statesmen.org oppgir 29. desember både som tiltredelses- og fratredelsesdato. Zárate Political Collection angir 29. desember som tiltredelsesdato og 30. desember 1990 som fratredelsesdato.
8. Ifølge Archontology.org, Rulers.org, World Statesmen.org og Kabinet van de President var 29. desember 1990 tiltredelsesdato. Zárate Political Collection oppgir 30. desember 1990 som tiltredelsesdato.

Referanser

1. «Starnieuws - Salaris alle ministers is ruim SRD 15.000 netto». Starnieuws Suriname. 16. august 2015. Besøkt 16. mai 2020.
2. «Qui sont les chefs d'État les mieux rémunérés au monde?». BFMTV. 14. november 2016. Besøkt 17. mai 2020.
3. «Suriname, Constitution 1987 with Reforms of 1992». Political Database of the Americas. Besøkt 16. mai 2020.
4. «Suriname: Heads of State: 1975–2020». Archontology.org. Besøkt 17. mai 2020.
5. «Suriname». Rulers.org. Besøkt 17. mai 2020.
6. «Suriname». World Statesmen.org. Besøkt 17. mai 2020.
7. «Political Leaders: Suriname». Zárate's Political Collections: World Political Leaders. Besøkt 17. mai 2020.
8. «Historie». Kabinet van de President. Arkivert fra originalen 21. mai 2018. Besøkt 17. mai 2020.

Autoritetsdata