Sven Hedin
svensk geograf og oppdagelsesreisende / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sven Anders Hedin (født 19. februar 1865 i Stockholm i Sverige, død 26. november 1952 samme sted) var en svensk geograf, oppdagelsesreisende og forfatter.
Sven Hedin | |||
---|---|---|---|
Født | 19. feb. 1865[1][2][3][4] Stockholm[5] Klara församling[2][4][6] | ||
Død | 26. nov. 1952[7][4][8] (87 år) Stockholm[9] Kungsholm[7][4][6] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geopolitiker, geograf, illustratør, statsviter, skribent, sakprosaforfatter, scientific explorer, politiker, geolog, naturviter, fotograf, botaniker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1888–)[4] Stockholms universitet Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Far | Abraham Ludwig Hedin[4][10][11][12] | ||
Mor | Anna Sofia Carolina Berlin[1][4] | ||
Søsken | Alma Hedin[1] Emma Hedin Gerda Hedin Clara Hedin | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Adolf Fredriks kyrkogård[13][14][15] | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Svenska Akademien[16] Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Kungliga Krigsvetenskapsakademien Shevchenko Scientific Society | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Ridder av Vasaordenen
Kommandørridder av Order of the British Empire Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen (1909) Vega-medaljen (1898) Founder’s Medal (1898)[17] Victoria Medal (1903) Eduard-Rüppell-Medaille Alexander-von-Humboldt-medaljen (1909) Carl-Ritter medaljen (1918) Cothenius-Medaille (1925) Grande médaille d'or des explorations (1904) Cullum-medaljen (1904) Storkors av Frans Josef-ordenen Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München (1943) Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1909) Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1909) Dannebrogordenen Livingstonemedaljen Storkors av Finlands hvite roses orden (1941)[18] | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
På tre lange ekspedisjoner mellom 1893 og 1909 kartla Hedin store landområder i Tibet og øvrige Sentral-Asia som før dette hadde vært hvite flekker på europeiske kart, og løste gåten med Lop Nor-sjøen. Bare i Tibet kartla han 170 000 kvadratkilometer, ved hjelp av et system der avstandsbedømmelsen delvis bygde på kamelenes gjennomsnittlige skrittlengde. Hans kart viste seg senere å være temmelig gode.[19]
Hedin var ivrig forsvarsvenn, kjempet bittert mot Norges standpunkt under unionskampene 1905 og var Fridtjof Nansens viktigste motstander under pressekampanjen i verdenspressen etter unionsoppløsningen.[20] Under første verdenskrig inntok han et ytterliggående tyskvennlig standpunkt og besøkte de tyske frontene i krigen.[20] Han stilte seg seinere positivt til nasjonalsosialismen og drev en sterk propaganda for Hitler-Tyskland også under andre verdenskrig.[20]