systemd
From Wikipedia, the free encyclopedia
systemd er en samling av daemoner, biblioteker og systemverktøy som fungerer som en konfigurasjonsplattform for operativsystemet Linux. Formålet med systemd er å erstatte oppstartsprosessen init, som Linux har arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD). Linux har mange flere bruksområder enn Unix, og systemd er derfor en mer dynamisk oppstartsprosess som tilpasser seg ulike bruksområder.
Systemd | |||
---|---|---|---|
Utvikler(e) | Lennart Poettering,[1] Kay Sievers,[1] Harald Hoyer | ||
Utgitt | 30. mars 2010 | ||
Nyeste versjon | 255 (6. desember 2023)[2] | ||
Kodelager | https://github.com/systemd/systemd | ||
Operativsystem | Linux | ||
Skrevet i | C[3][4] | ||
Type | Init, operating system service management | ||
Lisens | LGPL 2.1+[5] | ||
Nettsted | www.freedesktop.org (en) (–2024)[6] systemd.io (en) (2020–)[7] | ||
Forgjenger | init, Upstart | ||
Systemd er ment å bli en felles konfigurasjonsplattform for ulike distribusjoner av Linux; et tidligere forsøk på å introdusere noe lignende var Upstart i 2006. Red Hat Fedora innførte systemd som standard oppstartsystem i 2011. Deretter ble det adoptert av en rekke større Linux-distribusjoner, deriblant Debian, Ubuntu, SUSE og Gentoo Linux. Systemd har likevel vært kontroversielt, og har ført til en polarisering av Linux-samfunnet.
Navnet systemd følger en Unix-konvensjon hvor daemoner tildeles bokstaven d som siste bokstav i filnavnet.[8] Systemd er lisensiert under GNU Lesser General Public License versjon 2.1 eller senere,[9] og ble lansert 30. mars 2010.