Theodor Adorno
From Wikipedia, the free encyclopedia
Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt am Main, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist. Han var medlem av Frankfurterskolen sammen med Max Horkheimer, Walter Benjamin, Herbert Marcuse, Jürgen Habermas, Erich Fromm, Leo Løwenthal med flere. Han var også musikkdirektør for Radio Project.
Kjappe fakta Født, Død ...
Theodor Adorno | |||
---|---|---|---|
Født | 11. sep. 1903[1][2][3][4] Frankfurt (Det tyske keiserrike, Kongeriket Preussen)[5][6][7][8] | ||
Død | 6. aug. 1969[1][2][4][9] (65 år) Visp[10][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, komponist, musikkforsker, sosiolog, universitetslærer, litteraturkritiker, musikkritiker, aforismeforfatter, pianist, skribent, akademiker, estetiker | ||
Utdannet ved | Merton College Johann Wolfgang Goethe-Universität | ||
Doktorgrads- veileder | Hans Cornelius | ||
Ektefelle | Gretel Adorno | ||
Nasjonalitet | USA (1943–) Tyskland Det tyske keiserrike (–1918) | ||
Gravlagt | Hauptfriedhof Frankfurt | ||
Medlem av | den andre wienerskolen | ||
Utmerkelser | Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1963) | ||
Arbeidssted | Johann Wolfgang Goethe-Universität | ||
Fagfelt | Filosofi, sosiologi,[11] musikkvitenskap,[11] estetikk[11] | ||
Doktorgrads- studenter | Alfred Schmidt[12] | ||
Kjent for | 7 oppføringer
Gesammelte Schriften
Negativ dialektikk Estetisk teori Opplysningens dialektikk Philosophie und Musik Minima Moralia Den autoritære personlighet | ||
Lukk
Allerede som ung musikkritiker og amatørsosiolog, var Theodor W. Adorno først og fremst en filosofisk tenker. Merkelappen sosialfilosof legger vekt på de sosialkritiske sidene ved hans filosofiske tenkning, som fra 1945 og fremover fikk en fremtredende intellektuell rolle i den kritiske teorien i Frankfurterskolen.