Trakere
thrakere / From Wikipedia, the free encyclopedia
Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien. Disse folkene bosatte seg på Balkan i de østlige, sentrale og sørlige delene, foruten også tilstøtende deler av Europa.[1]
Samlenavnet trakere var en benevnelse på mer enn femti kjente stammer med nærliggende kultur og språk i antikken. Herodot sier at foran skyternes land lå Trakia inne ved havet. Anvisninger om trakernes geografiske utbredelse finnes i Iliaden, som er det første historiske dokument om trakerne: «Akamas førte befal sammen med Peiroos over trakerne, som hadde til grense for sitt land Hellespontens strømmende bølger.» Trakerne som bodde i østre Balkan foruten Hellas, var ytterst gåtefulle for grekerne. I henhold til Herodot var de blonde og høyreiste, bondeaktige og blodtørstige krigere. Deres påståtte upålitelighet gikk igjen som faste greske uttrykk og ordspråk. «Det trakiske folket,» skriver Herodot, «er nest etter det indiske det mest tallrike på jorden. Om det ble styrt av en eneste mann eller vært enige, skulle det etter min mening ha vært uovervinnelig og det mektigste blant alle folk. Men noe slikt er umulig og utenkelig hos dem. Derfor er de også svake.»