Tsjagataikhanatet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tsjagataikhanatet (mongolsk kyrillisk: Цагадайн хаант улс улс; Tsagadai Khaantu Ulus; Цагаадайн улс; Tsagadai Ulus) eller Tsagadai-khanatet, også stavet Chagatai-khanatet, var et tyrkisk-mongolsk khanat som besto av landene styrt av Tsjagadai Khan, Chingis Khaans andre sønn, og hans etterkommere og etterfølgere. Det ble først regnet som en del av Mongolriket, men ble siden et helt uavhengig rike.
Tsagadai Khaantu Ulus Tsagatai-khanatet | |||||||||||||||||
Stepperike | |||||||||||||||||
| |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Flagg | |||||||||||||||||
Tsjagatai-khanatet i grønt rundt år 1300 | |||||||||||||||||
Hovedstad | Almaliq, Qarshi | ||||||||||||||||
Religion | Sjamanisme, sunniislam, buddhisme, kristendom Senere naqshbandi-sufi retning innen islam og Khoja-sekter | ||||||||||||||||
Styreform | Valgmonarki, senere arvemonarki | ||||||||||||||||
Khan | |||||||||||||||||
- 1225–1242 | Tsjagadai Khan | ||||||||||||||||
Lovgivende forsamling | Kurultai | ||||||||||||||||
Historisk periode | Senmiddelalderen | ||||||||||||||||
- Tsjagadei Khan arver del av Mongolriket | 1225 1225 | ||||||||||||||||
- Tsjagadei dør | 1242 | ||||||||||||||||
- Khanatet splittes i en østre og vestre del | 1340-tallet | ||||||||||||||||
- Vestkhanatet faller | 1370 | ||||||||||||||||
- Østkhanatet faller | 1680-tallet | ||||||||||||||||
Areal | |||||||||||||||||
- 1310- eller 1350-estimat[1][2] | 3 500 000 km² | ||||||||||||||||
Valuta | Dirham, kebek, og pūl | ||||||||||||||||
|
Khanatet hadde sin storhetstid i det trettende århundre, da det strakte seg fra Amu-Darja sør for Aralsjøen til Altajfjellene ved dagens grense mellom Ytre Mongolia og Folkerepublikken Kina.
Khanatet overlevde helt fra 1220-årene til slutten på det syttende århundre, selv om Timur Lenk erobret den vestlige delen av riket i 1360-åra. Den østlige delen fortsatte å bli styrt av tsjagataikhanene, som enten var allierte med eller i krig mot Timurid-dynastiet. Til slutt ble khanatet ødelagt av det teokratiske regimet til Afaq Khoja og hans etterkommere, khojaene, som styrte Øst-Turkestan under dzjungarene og mandsjuenes overherredømme.