Varulv
fabeldyr / From Wikipedia, the free encyclopedia
Varulv eller lykantrop (av gresk λυκάνθρωπος, dannet av λύκος, lukos, «ulv», og άνθρωπος, anthrōpos, «menneske») er ifølge gammel folketro og mytologi et menneske eller en hamløper som er omskapt eller kan omskape seg til ulv. Det har vært forskjellige forestillinger i ulike land og gjennom historien om hvordan varulven omskaper seg og hva den gjør. Egil Skallagrimssons farfar Kveldulv Bjalvesson var oppkalt etter sin morfar Ulv, men ble omtalt som Kveldulv fordi han ble mannevond og bisk utover kvelden.[1] Varulven er rovgrisk og farlig,[2] ute etter å skade mennesker og dyr. Ifølge en utbredt tradisjon gjennomgår varulver hver fullmåne en smertefull forvandling fra menneske til en blanding av menneske og ulv. I varulvham oppfører de seg ubehersket, får voldsom styrke og kan angripe både venn og fiende. Den som blir bitt, smittes av varulvforbannelsen, og må selv gjennomgå den samme forvandlingsprosessen ved hver fullmåne. Varulven kan bare løses fra sin forbannelse om noen som står ham nær, kaller ham ved hans rette navn, eller hvis han i ulveham river ut fosteret av en gravid kvinne og eter det. Derfor var det i folketroen viktig at gravide aldri gikk ut alene, men i følge med andre. Andres nærvær holdt varulven unna.[3]
Troen på at noen mennesker kan anta dyreskikkelse, er utbredt over hele verden, det være seg som varulver, «varjaguarer» eller «varbjørner», såsom Kvitebjørn kong Valemon. Dyrearten endrer seg fra det ene geografiske området til det andre. De fleste varulv-episodene stammer fra Europa,[4] og har vært et yndet tema i populærkulturen fra tidlig på 1900-tallet, blant annet gjennom en rekke skrekkfilmer, spenningsbøker og tegneserier. Blant romanene som er skrevet om varulver, er The Werewolf of Paris av Guy Endore sannsynligvis den viktigste, og anses for å ha hatt samme betydning for varulver som Dracula har hatt for vampyrer. Boken fikk imidlertid ingen drahjelp i form av filmatisering på samme måte som Dracula og Frankenstein, og da varulver ble populære på lerretet, skjedde det gjennom egne manus, som medførte av filmene ikke ble en referanse til romanen på samme måte som med Dracula. Forestillingen om at varulver bare kan drepes med en kule av sølv, stammer fra den amerikanske skrekkfilmen The Wolf Man fra 1941 der Curt Siodmak fant på kulemyten som et dramatisk poeng. I nyere filmer som Bad Moon fra 1996 og En amerikansk varulv i London trengs det ingen sølvkule for å drepe varulver.
Overtroen på at mennesker kan omskapes til varulver (og andre dyr) kalles lykantropi.