Vendere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vendere (norrønt: vindr; tysk: Wenden, Winden; angelsaksisk winedas) er et historisk navn på et vestslavisk folk som levde i nærheten av tyske og danske bosetninger i middelalderen. Det viser ikke til et ensartet folk, men til ulike folk og stammer, avhengig av hvor og når samlebegrepet ble benyttet. I dag benyttes det enten i en historisk kontekst eller som et samlebegrep for sorbere i Lausitz, et historisk landskap i det østlige Tyskland og vestlige Polen.
Hos Snorre Sturlason nevnes vendere ofte som en trussel sørfra mot kongeriket Danmark. Norske Magnus den gode slo venderne i slaget ved Lyrskogshede i 1043, og stanset således deres press mot nord.[1] Senere i middelalderen ble begrepet vendere ofte benyttet som referanse til vestslavere som levde innenfor Det tysk-romerske rike. Mieszko I av Polen, den første hersker av Polen, død 992, opptrer i andre kilder som «Dagome, konge av vendere», norrønt «Vindakonungr».[2] Begrepet vendere har således også vært et løst samlebegrep for slaviske folk øst for Tyskland, og det har også overlevd i finske språk; finsk venäjä, estisk vene, og karelsk veneä, og da med betydningen russere.[3][4]