Viggo Kristiansen
norsk offer for justismord og overgrepsdømt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Viggo Kristiansen (født 1979) er en norsk mann som ble utsatt for justismord. Han ble 13. februar 2002 i Agder lagmannsrett dømt for voldtekt og drap på to jenter i Baneheia i 2000. Etter å ha sonet 21 år i fengsel ble han løslatt i juni 2021 i påvente av gjenopptakelse av den delen av dommen som gjaldt Baneheiadrapene.[2] Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ba 21. oktober 2022 om at han skulle frifinnes i Baneheia-saken.[3] Han ble frifunnet i Baneheiasaken av Borgarting lagmannsrett 15. desember 2022. Både Kristiansen og aktoratet vedtok dommen, og frifinnelsen er derved rettskraftig.[4] Kristiansen ble i april 2024 tilkjent 55 millioner kroner i oppreisning.[5]
Viggo Kristiansen | |||
---|---|---|---|
Født | 24. mai 1979[1] (44 år) Kristiansand (Vest-Agder) | ||
Utdannet ved | Kvadraturen videregående skole | ||
Nasjonalitet | Norge |
Maurud fremholdt i oktober 2022, før straffesaken mot Kristiansen skulle behandles på nytt, at Kristiansen er uskyldig og at omgivelsene bør betrakte ham slik.[6]
Justiminister Emilie Enger Mehl, politidirektør Benedicte Bjørnland, politimester Kjersti Askholt i Agder politidistrikt og riksadvokaten fremsatte i oktober 2022 sine beklagelser overfor Kristiansen. De beskrev dommen i Baneheia-saken som en av Norges største rettsskandaler. Justisministeren bestemte i oktober 2022 at det skulle settes i gang gransking av saken.[7][8][9][10]
Kristiansen ble i rettssaken i 2002 også dømt for andre forhold enn Baneheia-drapene. De delene av dommen ble ikke gjenopptatt i 2022. Utover den strafferettslige delen av rettssaken, ble Kristiansen i 2002 også dømt sivilrettslig til å betale oppreisning til de etterlatte etter Baneheia-drapene. Den sivilrettslige dommen begjæres opphevet for at erstatningskravet mot Kristiansen skal bortfalle.[11][12] Denne dommen er per april 2024 ikke opphevet, og de etterlatte har fortsatt et krav på 1,7 millioner kroner mot Kristiansen. Den sivilrettslige saken ble foreldet i 2012 og kan ikke gjenopptas.[13]
Kristiansen ble i 2002 dømt til 21 års forvaring og var innsatt fra 2000 til 2021, fra 2002 som soningsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt.[14][15][16] Dommen som falt i Baneheia-saken i 2002 bygget i hovedsak på Jan Helge Andersens forklaring, understøttet blant annet av Kristiansens psykologiske profil og overgrepshistorikk, adferd som lagmannsretten karakteriserte som mistenkelig, DNA-spor som ifølge de sakkyndige åpnet for to gjerningsmenn uten å knytte Kristiansen sikkert til gjerningen, og uoverenstemmelser i hans forklaring.[17][16]
Det er veldig enkelt for meg å si at når en person har sittet over 20 år i fengsel og så blir frifunnet, for det kommer han til å bli, så er det en betydelig rettsskandale. ... Saken har fått dypt tragiske konsekvenser, især for Kristiansen, som altså har sonet over 20 år i fengsel og dermed har blitt frarøvet store deler av sitt liv. Hans nærmeste har lidd et ufattelig tap. Jeg vil derfor på vegne av påtalemyndigheten på det sterkeste beklage den urett som er begått.
Kristiansen hevdet hele tiden at han var uskyldig i Baneheia-saken, men tilstod høsten 2000[21] de andre overgrepene han senere ble dømt for. Fra 2008 frem til 2021 fikk Kristiansen seks ganger avslag på sine begjæringer om gjenopptakelse av Baneheia-saken, før Gjenopptakelseskommisjonen i februar 2021 med tre mot to stemmer besluttet å ta opp saken til ny behandling. Kommisjonen uttalte da at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig», mens flertallet mente det ikke var bevist «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig. Kommisjonens leder Siv Hallgren tilhørte mindretallet som innstilte på at saken ikke burde gjenopptas til ny behandling. [17] Riksadvokaten kunngjorde 21. oktober 2022 at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kunne bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen var skyldig i den delen av dommen fra 2002 som gjaldt Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten derfor ville be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det skulle bli fastsatt en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen var rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Saken kom deretter opp i Borgarting lagmannsrett, slik at det kunne fattes en formell avgjørelse på grunnlag av Riksadvokatens nye påstand i saken.[22]