Vokal
lyd som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen / From Wikipedia, the free encyclopedia
En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen. Tungas posisjon i munnen (høyt eller lavt og foran eller bak) bestemmer hvilken kvalitet en vokal får.
Artikulasjonsmåter |
Obstruent |
Plosiv |
Affrikat |
Frikativ |
Sibilant |
Sonant |
Nasal |
Flapper og flikker |
Vibrant |
Approksimant |
Likvid |
Vokal |
Halvvokal |
Lateral |
Ikke-pulmoniske: |
Ejektiv |
Implosiv |
Klikkelyd |
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [[Wikipedia:IPA i Unicode|[Hjelp]]] |
[Rediger] |
En vokallyd kan defineres slik:
- Luftstrømmen slipper ut av munnen langs midten av tunga.
- Luftstrømmen hindres verken av et fullstendig lukke i munnen eller av ei innsnevring som er så sterk at det oppstår hørbar friksjon.
- Den sterkeste innsnevringa er mellom tungeryggen (dorsum) og munntaket.
Med andre ord er en vokal en språklyd som er sonant, sentral og oral.
Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder, kalles vokaler, mens resten av bokstavene i alfabetet kalles konsonanter. Det norske alfabetet har følgende ni bokstaver som vanligvis representerer vokallyder: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Den norske lyden «j» kalles i noen tilfeller for halvvokal.