When the Saints Go Marching In
From Wikipedia, the free encyclopedia
When the Saints Go Marching In, også omtalt som bare «The Saints», er en amerikansk gospelhymne som ofte spilles av jazzorkestre og innen populærmusikk. Den ble særlig kjent da Louis Armstrong og hans orkester spilte den inn 13. mai 1938. Sangen må ikke forveksles med «When the Saints are Marching in».
Sangens opphav er uklart, men den kom fra en periode i USA der en rekke sanger med liknende temaer dukket opp. Den første kjente innspillingen av sangen var i 1923 av the Paramount Jubilee Singers. Sangen ble deretter spilt inn flere ganger på 1920-tallet, alle med varierende navn på sangen, men lik tekst. De begynte som saktegående, men tempoet gikk opp og rytmen ble mer aksenktuert utover 1920- og 1930-tallet. Enda sangen opprinnelig var brukt i gudstjenester, er det nå særlig som en jazzstandard at den er mest kjent.
Ike & Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Gospel According To Ike And Tina i 1974.
Sangen har senere blitt gitt ut av flere artister, blant andre; Elvis Presley, The Beatles, Fats Domino, Jerry Lee Lewis, Bill Haley, Judy Garland og mange flere.
I New Orleans er det ikke uvanlig at sangen spilles som en sørgemarsj under en begravelse når kisten bæres til graven, og som en oppjazzet dixieland-versjon når kisten er nede i jorden.
Sangen er så populær at den ofte omtales som «Monsteret» av jazzmusikere, og enkelte musikere er så lei av å spille den at de krever ekstra betaling for å spille den etter ønske fra publikum.[1] En rekke sportsklubber, iblant dem Southampton FC, St Patrick's Athletic FC, St. Johnstone FC, St. Louis Blues og Tottenham Hotspur FC bruker sangen eller verjsoner av den som kjenningsmelodi.