Ytringsfrihet
rettssamfunn og grunnleggende for demokratiet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.[1] Ytringsfriheten omfatter også såkalt negative ytringsfriheter, retten til taushet (i de aller fleste tilfeller har man også rett til å nekte å si noe) og retten til å ikke bli informert om noe man ikke ønsker å vite. I praksis finnes det ingen stater som har en absolutt ytringsfrihet, men den begrenses, for eksempel ved oppfordringer til å begå kriminalitet, rasisme, pornografi, ærekrenkelse, personvern og ulike former for reklame.[trenger referanse] Ytringsfriheten reguleres i praksis ikke bare av formelle lover, men også av normer (uformelle lover) og fordeling av ressurser (for eksempel tilgang til medieutstyr).
Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn og grunnleggende for demokratiet. Akademisk frihet bygger grunnleggende på ytringsfriheten, men går også lengre.