Yukio Mishima
From Wikipedia, the free encyclopedia
Yukio Mishima (japansk: 三島 由紀夫, Mishima Yukio), psevdonym for Kimitake Hiraoka (平岡 公威, Hiraoka Kimitake) (født 14. januar 1925 i Tokyo, død 25. november 1970 i Tokyo) var en japansk forfatter, poet, dramatiker, skuespiller og filmregissør. Han ble betraktet som en av landets fremste forfattere i tiden etter den andre verdenskrig. Han ble lansert som kandidat for Nobelprisen i litteratur i 1968, men prisen gikk isteden til hans landsmann Yasunari Kawabata.[5] Hans forfatterskap omfattet blant annet romanene En maskes bekjennelser og Den gylne paviljongs tempel, begge utgitt på norsk henholdsvis 1986 og 1963. I hans selvbiografiske essay, Sol og stål (engelsk utgivelse Sun and Steel, 1970), fortalte han at ikke lenger bare ville skape med blekk, men også med eget kjøtt. Han ble kroppsbygger i voksen alder, men ikke primært for å komme i form, men for å endre og omforme seg selv.[6] Hans avantgardistiske verker viste en blanding av moderne og tradisjonell estetikk som brøt kulturelle grenser, og med et fokus på seksualitet, død, og politisk endring.[7] Hans gjennombrudd, dannelsesromanen En maskes bekjennelser, utgitt i 1948 i Japan, har også sterke selvbiografiske trekk og omhandlet blant annet homofiles ensomhet og sosial fremmedgjøring.[8] En rekke av hans skuespill er oversatt til norsk og satt opp på norske teatre.
Yukio Mishima | |||
---|---|---|---|
Født | 平岡 公威 14. jan. 1925[1][2][3][4] Shinjuku, Tokyo | ||
Død | 25. november 1970 (45 år) Ichigaya, Tokyo | ||
Beskjeftigelse | Forfatter | ||
Utdannet ved | Tōkyō Daigaku Hōgaku Seijigaku Kenkyūka | ||
Ektefelle | Yoko Sugiyama (g. 1958) | ||
Far | Azusa Hiraoka | ||
Mor | Shizue Hiraoka | ||
Søsken | Chiyuki Hiraoka (yngre bror) Mitsuko Hiraoka (yngre søster) | ||
Barn | Noriko Tomita (datter) Iichiro Hiraoka (sønn) | ||
Nasjonalitet | Japansk | ||
Gravlagt | Tama-gravstedet (Tokyo, Japan) | ||
Morsmål | Japansk | ||
Språk | Japansk | ||
Medlem av | Tatenokai | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Shinchoshas litteraturpris (1954) (for: The Sound of Waves)
Kishida Theatre Award (1955) Yomiuri-litteraturprisen (1956) (for: The Temple of the Golden Pavilion) 読売ウイークリー (1958) Mainichi Kunstpris (1964) (for: Silk and Insight) ACA National Arts Festival (1965) (for: Madame de Sade) Golden Arrow Award | ||
Pseudonym | Yukio Mishima | ||
Periode | Modernisme | ||
Sjanger | Roman, kortroman, novelle, drama, filmmanus, poesi, essay, manifest, forelesning, kortfilm | ||
Debuterte | 1944 | ||
Aktive år | 1944–25. nov. 1970 | ||
Notable verk | The Temple of the Golden Pavilion, Confessions of a Mask, The Sea of Fertility, The Sound of Waves, The Sailor Who Fell from Grace with the Sea, Kyōko no Ie, Patriotism, Five Modern Noh Plays, Madame de Sade | ||
Påvirket av | Murasaki Shikibu, Izumi Shikibu, Fujiwara no Teika, Monzaemon Chikamatsu, Ihara Saikaku, Mimei Ogawa, August Strindberg, Raymond Radiguet, Jean Racine | ||
Signatur | |||
Mishima var også politisk aktivist med en egen blanding av høyreradikal nasjonalisme og kulturkonservatisme som kampsaker. Han var også fylt med selvmotsigelser. Han var en ivrig japansk patriot, men unnlot å tjenestegjøre som soldat under den andre verdenskrig ved en falsk legeerklæring. Han var homofil, men giftet seg med en kvinne og skaffet seg på den måten en konvensjonell ytre fasade med barn. Han kritiserte tomheten og materialismen i etterkrigstidens japanske samfunn, og fremmet verdiene til middelalderens Japan og mente at bushidō, «samuraienes vei», burde følges på nytt. Han huskes for hans rituelle selvmord ved seppuku etter et mislykket forsøk på statskupp kjent som «Mishima-hendelsen».[9]
I 1985 kom en spillefilm om Mishimas liv, Mishima: A Life in Four Chapters, regissert av Paul Schrader og med Ken Ogata i rollen som forfatteren.[10] I 1988 ble en egen litterær pris, Mishima Yukio-prisen, etablert til ære for hans liv og verk.[11]