Østfrankerriket
From Wikipedia, the free encyclopedia
Østfrankerriket, Det østfrankiske rike, eller Østfrankia/Østfranken (latin: Francia orientalis), også Kongeriket av de østre frankere (latin: regnum Francorum orientalium), var i middelalderens historiografi en betegnelse på den delen av det karolingiske storriket som i hovedsak lå øst for Rhinen,[1] og som utgjør det tidligste stadiet av Kongeriket Tyskland; det varte fra omtrent 840 fram til omtrent 962.[2] Østfrankerriket ble opprettet gjennom delingen av Det karolingiske rike[nb 1] etter Ludvig den frommes bortgang, men øst-vest-delingen ble «gradvis herdet til etableringen av separate kongedømmer».[3]