-ing

Etymologi

Fra oldnordisk -ingr, -angr, -ungr, fra urgermansk *-ingaz. Beslægtet med engelsk -ing.^[1]

Alternativt: Enten a) af gammeldansk -ingi-, fra oldnordisk -ingia eller b) fra gammeldansk -ing-, fra oldnordisk -inga-.

Etymologi

1

Fra middelengelsk -ing, fra oldengelsk -ing, fra urgermansk *-ingaz. Beslægtet med oldnordisk -ingr, Gotisk -𐌹𐌲𐌲𐍃.

2

Fra middelengelsk -ing, fra oldengelsk -ing, -ung (“‘-ing’”), fra urgermansk *-ingō, *-ungō, fra urindoeuropæisk *-enkʷ-.

Beslægtet med vestfrisisk -ing, nederlandsk -ing, plattysk -ing eller -ink, tysk -ung, svensk -ing og islandsk -ing

3

Fra middelengelsk -inge, -ynge, forandring af tidligere -inde, -ende, -and (se Engelsk -and), fra oldengelsk -ende, fra urgermansk *-andz, fra urindoeuropæisk *-nt-.