fjer

Danish

Etymology

From Old Danish fiæthær, from Old Norse fjǫðr (“feather”), from Proto-Germanic *feþrō. Cognates include English feather and German Feder. Cf. also fjeder (“a spring”).

Pronunciation

• IPA^(key): [fjeˀɐ̯], [fjeɐ̯ˀ]

Noun

fjer c (singular definite fjeren, plural indefinite fjer)

1. feather

Inflection

Declension of fjer

common gender	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	fjer	fjeren	fjer	fjerene
genitive	fjers	fjerens	fjers	fjerenes

Derived terms

• dækfjer c
• fjedret
• fjerbold c
• fjerbregne c
• fjerbusk c
• fjerdragt c
• fjeret
• fjerkræ n
• fjerlet
• fjerpen c
• fjerpose c
• fjertæt
• fjervægt c
• gemsefjer c
• halefjer c
• ridsefjer c
• strudsefjer c
• strudsfjer c
• styrefjer c
• svingfjer c
• vingefjer c