sjonge

Dutch

Interjection

sjonge

1. alternative form of tjonge

West Frisian

Etymology

From Old Frisian siunga, Proto-Germanic *singwaną, from Proto-Indo-European *sengʷʰ-.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈsjoŋə/

Verb

sjonge

1. to sing

Inflection

Strong class 3
infinitive	sjonge
3rd singular past	song
past participle	songen
infinitive	sjonge
long infinitive	sjongen
gerund	sjongen n
auxiliary	hawwe
indicative	present tense	past tense
1st singular	sjong	song
2nd singular	sjongst	songst
clitic form	sjongsto	songsto
3rd singular	sjongt	song
plural	sjonge	songen
imperative	sjong
participles	sjongend	songen

Derived terms

• sjonger
• sjongster
• sjongboek
• sjongfûgel
• sjongstik

Further reading

• “sjonge (I)”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011