utvikt

Swedish

Etymology

Compound of ut +‎ vikt (“folded”).

Adjective

utvikt (comparative mer utvikt, superlative mest utvikt)

1. folded out

Declension

Inflection of utvikt

Indefinite	positive	comparative	superlative1
common singular	utvikt	mer utvikt	mest utvikt
neuter singular	utvikt	mer utvikt	mest utvikt
plural	utvikta	mer utvikta	mest utvikta
masculine plural2	utvikte	mer utvikta	mest utvikta
Definite	positive	comparative	superlative
masculine singular3	utvikte	mer utvikte	mest utvikte
all	utvikta	mer utvikta	mest utvikta

¹ The indefinite superlative forms are only used in the predicative.
² Dated or archaic.
³ Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine.

Further reading

• utvikt in Svenska Akademiens ordböcker