vindretning

Norwegian Bokmål

Etymology

From vind +‎ retning.

Noun

vindretning f or m (definite singular vindretninga or vindretningen, indefinite plural vindretninger, definite plural vindretningene)

1. wind direction (direction the wind is coming from)

References

• “vindretning” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From vind +‎ retning.

Noun

vindretning f (definite singular vindretninga, indefinite plural vindretningar, definite plural vindretningane)

1. wind direction (direction the wind is coming from)

References

• “vindretning” in The Nynorsk Dictionary.