Gigha
From Wikipedia, the free encyclopedia
Isle of Gigha (skotsk-gælisk Giogha, norrønt Guðey) er ei øy utanfor vestkysten av Kintyre i Skottland. Øya er ein del av Argyll and Bute i Indre Hebridane og har kring 150 innbyggjarar. Dei fleste av desse talar skotsk-gælisk.[1] Klimaet er mildt med fleire soltimar enn det som er vanleg for vestkysten av Skottland.
Gigha Lokalt namn Gioghaⓘ | |
---|---|
Geografi | |
Stad | Atlanterhavet |
Koordinatar | 55.68°N 5.75°W / 55.68; -5.75 |
Øygruppe | Indre Hebridane
|
Areal | 13,95 km²
|
Høgaste punkt | Creag Bhàn
100 |
Administrasjon | |
Land | Skottland |
Region | Argyll and Bute |
Største busetnad | Ardminish
|
Demografi | |
Folketal | 110 (2001) |
Gigha har ei lang historie og har vore busett sidan førhistorisk tid. Ho kan ha hatt ei viktig rolle i Kongedømet Dalriada og høyrte tidlegare til MacNeill-klanen. Ho kom under norsk kontroll i mellomalderen og vart seinare innlemma i det moderne Skottland.
På 1700-talet budde over 700 menneske på Gigha, men på 1900-talet hadde øya fleire eigarar, noko som hindra utvikling på øya. Tidleg på 2000-talet hadde folketalet falle til berre 98, men dei siste åra har folketalet stige att og er no nærare 150.