Hn/Hovud
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hovud er i likamslæra den fremste lùten av likamen hjå dyr når han er budd med munn, heile, høgre sansetol som augo, nos og øyro, opningar til luftvegane og i flestalle høve eigi beingrind eller hovudskalle. Hovudet er oftast tydeleg skilt frå resten av kroppen, so vel som rørleg. Lægre rygglause dyr vantar eit røynlegt hovud, men alle tvosida samsvaruge dyr (bilateria) hev, uråka av storleik.
- Sidor som ligg under «Hn» er skrivne på høgnorsk. Denne finst òg i gjeldande rettskriving — sjå «Hovud».
Hovud veks fram hjå dyr i eit evolusjonært drag kalla kefalisering.[1][2]