Joseph Scaliger
From Wikipedia, the free encyclopedia
Joseph Justus Scaliger (5. august 1540–21. januar 1609) var ein fransk filolog, son av Julius Caesar Scaliger og Andiette de Roques Lobejac.
Joseph Scaliger | |
Pseudonym | I. R. Batavus, Joannes Rutgers, Yvo Villiomarus, Nicolas Vincent, Nicolaus Vincentius |
Statsborgarskap | Kongedømet Frankrike, Dei sameinte Nederlanda |
Fødd | 5. august 1540 Agen |
Død |
21. januar 1609 (68 år) |
Yrke | historikar, skribent, arkeolog, omsetjar, universitetslærar, klassisk filolog, lyrikar, numismatiker, filolog, chronologist |
Religion | kalvinisme, Den romersk-katolske kyrkja |
Far | Giulio Cesare Scaligero |
Joseph Scaliger på Commons |
Scaliger var fødd i Agen i Frankrike. Han studerte klassisk og orientalsk litteratur i Bordeaux og Paris og lærte seg å beherska fleire språk. Han utførte fleire reiser, mellom anna til England og Skottland, og verka i fleire år som professor i Genève, men vende seinare tilbake til Frankrike. I 1593 blei han kalla til professor i Leyden, der han blei verande til han døydde.
Som filologisk kritikar var han banebrytande på fleire område. Han skreiv mellom anna verket Conjectanea in Terentium Varronem (1573).
Ei endå større forteneste oppnådde han likevel ved innsikta si i kronologien for oldtida, noko som er grunnen til at han er blitt kalla «far til kronologien». Eit viktig verk i dette høvet er De emendatione temporum frå 1583.