Omleiringa av Malta i 1565
From Wikipedia, the free encyclopedia
Omleiringa av Malta (òg kalla den store omleiringa av Malta) fann stad i 1565 då Det osmanske riket invaderte øya, som då var styrt av Maltesarordenen.
Omleiringa av Malta | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av Dei osmanske krigane i Europa og Dei osmansk-habsburgske krigane | |||||||
Omleiringa av Malta - Ankomsten til den osmanske flåten av Matteo Perez d' Aleccio | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
Det osmanske riket | Maltesarordenen Det spanske riket | ||||||
Kommandantar | |||||||
Kızılahmedli Mustafa Pasha Piyale Pasha Turgut Reis † Salih Reis Uluç Ali Reis |
Jean de Valette | ||||||
Styrkar | |||||||
22 000 - 48 000 | 6 100 - 8 500 | ||||||
Tap | |||||||
25 000 - 35 000 |
2 500, pluss 7 000 sivile og 500 slavar |
Balearane (1501) – Alger (1516) – Tlemcen – Mohács (1526) – Ungarn (1527–1528) – Alger (1529) – Formentera – Balkan – Wien (1529) – Vesle krigen (1530–1552) – Coron – Tunis (1534) – Tunis (1535) – Mahon – Osijek – Preveza – Castelnuovo – Alborán – Alger (1541) – Nice – Mahdiye – Gozo – Tripoli – Eger – Ponza – Korsika – Oran (1556) – Bougie – Balearane (1558) – Mostaganem – Djerba – Orán og Mers-el-Kebir – Malta – Aceh – Szigetvár – Lepanto – Tunis (1574) – Fez – Den lange krigen – Kapp Corvo – Kapp Celidonia – 1663-1664 – Den store tyrkiske krigen – 1716-1718 – 1737–1739 – 1787–1791 |
Omleiringa var ei av dei blodigaste og hardaste i historia og vart til slutt vunne av riddarane. Omleiringa vart ei av dei mest kjende hendingane på 1500-talet. Voltaire overdreiv nok likevel då han sa «Ingenting er meir kjend enn omleiringa av Malta», men det snudde utan tvil oppfatninga til europearane om at osmanarane var uslåelege og markerte ein ny fase i den spanske dominansen i Middelhavet.[1]. Ein bør ikkje sjå på omleiringa isolert sett. Det var heller eit klimaks i ein stadig større konflikt mellom Spania og Det osmanske riket om kontroll over Middelhavet, ein strid som mellom anna førte til at den tyrkiske korsaren Turgut Reis gjekk til åtak på Malta i 1551 og slaget ved Djerba der den spanske armadaen vart slått av tyrkarane.