Sufisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sufisme er ein mystisk tradisjon innan islam. Han oppstod som i noverande Irak på 600- og 700-talet.[1] Innan sufismen finst det fleire ordenar med ulike typar rituale og lærer. Ordenane har ein åndeleg leiar (shaykh, pir) som tek nye medlemmer inn i ordenen og dannar ein ubroten tradisjon (silsila) tilbake til ordensgrunnleggjaren.[1]
Tidlege islamske mystikarar er Hasan frå Basra (642–728) og Rabi'a al-Adawiya (713–801).[1] Frå 1200-talet er forfattaren Jalal al-Din Rumi kjend.[1]