Tjukkhornsau
pattedyrart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Tjukkhornsau (Ovis canadensis) er ei storvaksen villsauart som lever i Nord-Amerika. Arten er kjenneteikna av svært tjukke horn hjå hannen. Desse er slirehorn som veks opp frå fremre del av skallen i ein nedgåande, framovervend skru langs sidene av hovudet. Horna kan vega opptil 14 kg, medan sauene sjølv kan bli opptil 140 kg.[1]
Tjukkhornsau | |
Tjukkhornsauhann | |
Tjukkhornsauhoe | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: ![]() ![]() Utbreiinga av tjukkhornsau | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Pattedyr Mammalia |
Orden: | Klauvdyr Artiodactyla |
Familie: | Kvegdyr Bovidae |
Slekt: | Ovis |
Art: | Tjukkhornsau O. canadensis |
Vitskapleg namn | |
Ovis canadensis |
Tjukkhornsauen kom til Nord-Amerika frå Asia over landbrua som ein gong gjekk over Beringsundet mellom Alaska og Sibir. Ein gong fanst det fleire millionar sauar i Nord-Amerika, og dyra var ein del av urfolksmytologien. Etter at europearar kom til verdsdelen blei talet på dyr kraftig redusert gjennom innførte sjukdommar og overbeskatting, og i 1900 var det berre nokre tusentals dyr att.[2]
Nylege genetiske testar tyder på at tjukkhornsau har tre distinkte underartar. Ein av desse er truga; O. c. sierrae frå Sierra Nevada. Tjukkhornsauen er verdas største sau, og ein av underartane kan i nokre høve bli over 200 kg.