Basilika
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Basilika er den arkitektoniske nemninga på kyrkjebygg av halltypen, førebiletet til alle kristne kyrkjebygg.



Historikk
Den fyrste kristne basilikaen vart bygt på 300-talet i Roma. Tre av dei fire patriarkalkyrkjene i Roma; Peterskyrkja, Laterankyrkja (den eldste, bygt 314-318)[1]) samt San Paolo fuori le Mura høyrde til kristendomens fyrste basilikaer, samtlege innvigde på 320-talet.
Arkitektur
Det arkitektoniske førebilete for basilikaen var det romerske forvaltningsbygget, med si oppdeling i midtskip med klerestorium og med sideskip skilt frå midtskipet av kolonnader. Heilt inn på 1800-talet var det idelet for det kristne rommet.
Basilikaens lsngsmale rom vert avrunda med eit halvsirkelforma utbygg, absid, som i gotikken motsvarast av koret. På ein ekte basilika reiser midtskipet seg over sideskipa slik at vindaugsopningar vert i romma mellom midtskip og sideskip.
Remove ads
Basilika i kanonisk meining
Basilika er også ein kyrkjerettsleg term. Han vert nytta om kyrkjebygg som av historiske eller andre grunnar har ein særskild status i den katolske verda.[2] Dei kyrkjene er vanlegvis unnatekne frå den ordinære kyrkjelege jurisdiksjonen.
Særlege viktige er dei fire hovudbasilikaene (basilicae maiores) i Roma: Laterankyrkja, Peterskyrkja, San Paolo fuori le Mura og Santa Maria Maggiore. Andre kjende basilikaer i kanonisk meining er til dømes Basilica di San Francesco d'Assisi i Assisi og basilikaen Sacré-Cœur i Paris.
Remove ads
Notar
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads