Claudia Scott

From Wikipedia, the free encyclopedia

Claudia Scott
Remove ads

Claudia Lorraine Scott (fødd 8. oktober 1957)[1] er ein norsk-britisk songar, musikar, komponist, tekstforfattar og produsent som først og fremst er knytt til sjangrane roots og country, eller poprock med røter i tradisjonell americana. Ho har gjort seg merka som soloartist og låtskrivar og som medlem av ulike grupper som Clive Scott & The Skywegians og Claudia/Big Hand/Casino.

Kjappe fakta Fødd, Fødestad ...

Scott er utdanna sjukepleiar og har i periodar hatt dette som arbeid.

Remove ads

Tidleg karriere

Scott er fødd i Newcastle upon Tyne i England og budde i London til ho var seks år. Ho er britisk statsborgar. Familien flytta til Espeland i Arna, utanfor Bergen, der ho vaks opp.[2] Knapt ti år gammal turnerte ho saman med faren, britiske Clive Scott, og bandet hans, The Skywegians[1] (Det fyrste norske countrybandet ifølgje TV 2),[3] rundt om i Noreg og Storbritannia, og elleve år gammal debuterte ho på Best of Country & Western, som blei spelt inn i England. Ho song sin versjon av «Jackson» som seinare imponerte Loretta Lynn då ho høyrde han. I 1971 var ho også med på gruppa si neste plate, End of October, og ho song kor på mange andre plater før ho på slutten av 1970-åra forlét musikken og utdanna seg til sjukepleiar ved Ullevål sykepleierhøgskole. Etter dette har ho i periodar arbeidd som sjukepleiar. Scott budde fire år i Los Angeles i California.[4]

I 1983 danna Scott trioen Claudia/Big Hand/Casino saman med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel,[5] og dei gav ut tre album i rask rekkjefølgje, blant dei Oh Yeah!, som vann Spellemannprisen 1985 i kategorien country,[6] medan Fools Never Learn blei nominert i country & western-kategorien under Spellemannprisen 1984.[7][8] Trioen skilde lag i 1986, men Claudia Scott og Casino Steel innleia deretter eit samarbeid med Carlene Carter, dottera til June Carter Cash, og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Det nye konseptet gav berre ut ei plate, og i 1988 kom istaden «Scott & Steel» som duo. Dei flytta på slutten av 1980-talet til Los Angeles,[2] der Claudia Scott utover i 1990-åra byrja å arbeide som solomusikar.

Remove ads

Soloarbeid

Flowers & Thorns (1992) blei spelt inn i Los Angeles og var hennar fyrste sjølvstendige plate.[9] Singelen «Heard You On My Radio» blei nr. 1 på Radio Topp 200-lista; albumet blei nominert til årets album av Natt&Dag, og ho blei for fyrste gong som soloartist nominert til Spellemannprisen i kategorien roots-musikk føre 1992-utdelinga.[8][10]

Emanuel's Secret (1997) var eit meir personleg album, som blant anna omhandla hennar bestemor i songen «The Belle Of Singapore» og målaren Emanuel Vigeland i tittelkuttet.

Soul on Soul (1999) blei spelt inn i New Orleans, der Claudia Scott var medprodusent på innspelinga saman med Erik Honoré.[11] Albumet inneheldt ei hyllest til den britiske songaren Nick Drake i form av ei tolking av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet blei ho nominert til Spellemannprisen 1999 i kategorien popsolist, medan songen «Unconditionally» ble nominert til TONO sin Edvard-prisen i kategorien populærmusikk - mindre verk.[12][13]

I desember 1999 flytta Claudia Scott til Nashville i USA, der ho medverka som musikar og låtskrivar på album til andre musikarar, blant andre David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch.[14] Scott opptredde også med Kevin Welch på Grand Ole Opry, Ryman Auditorium og på ulike festivalar. Ho mottok i åra 2003, 2006 og 2011 tre prisar frå SESAC i USA.[15]

Collection kom i 2005 og er ei samling frå hennar produksjonar på 1990-åra og fram til i dag med tre nye songar. John Clare's Dream, hennar femte album, kom i 2006 og består av enklare instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspel og perkusjon. For albumet blei ho nominert til Spellemannprisen 2006 i kategorien country.[16]

I 2014 gav Scott ut albumet Follow the Lines, som ho mottok Spellemannprisen 2014 for i kategorien country.[1] I 2016 gav ho ut sitt sjette soloalbum, Let the Ribbons Fly,[17] og blei for femte gong nominert til Spellemannprisen, også denne gongen i kategorien country.[18] I 2023 var Scott ein av ni artistar som blei nominert til innlemmelse i Rockheim Hall of Fame,[19] og året etter blei ho tildelt Gammleng-prisen i klassen veteran.[20]

Remove ads

Prisar og utmerkingar

Nominasjonar

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads