Det islamske opprøret i Syria

Det islamske opprøret i Syria (arabisk: تمرد الإخوان المسلمين; Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn; «Det muslimske brorskap-opprøret») var ei rekkje væpna opprør mellom 1976 og 1982 utført av sunni-islamistar, hovudsakleg medlemmar av Det muslimske brorskapet, mot det syriske regimet til Ḥāfiẓ al-ʾAsad. Opprøret mot styret til Ba'athpartiet i Syria vart av regimet kalla «den lange terrorkampanjen». Islamistane gjekk til åtak på både sivile og ikkjetenestegjerande soldatar, og sivile vart òg drepne i hemnoperasjoane til regimet. Opprøret førte til massakren i Hama i 1982, der mellom 10 000 og 40 000 vart drepne i byen av den syriske hæren.

Det islamske opprøret i Syria
Ein del av Hama etter Hama-massakren
Dato 16. juni 1979 – 28. februar 1982[1] Stad  Syria Damaskus, Hama, Aleppo, Palmyra og Jisr ash-Shugur Resultat Siger til syriske styresmakter Opprøret undertrykt Det muslimske brorskapet forbode Hama-massakren tok knekken på vidare motstand fram til den syriske borgarkrigen
Partar
Det muslimske brorskapet Kata'ib Muhammad Fighting Vanguard
Kommandantar
Issam Attar[2] (øvste leiar fram til 1980) Adnan Said al Din[2] (øvste leiar fram til 1981) Said Hawi[2] (riksrevisor) Ali Sadreddine Al-Bayanouni[2] (viseriksrevisor) `Adnan `Uqla[2] (Kommandant for Fighting Vanguard)	Hafez al-Assad (President i Syria, øvstkommanderande) Rifaat al-Assad (Kommandant for forsvarskompani) Shafiq Fayadh (Kommandant for 3. panserdivisjon) Hikmat al-Shihabi (Stabssjef for den syriske hæren) Ali Haydar (kommandant for spesialstyrkane) Ali Duba (direktør i Militæretteretninga)
Styrkar
Fleire hundre ekstreme islamistar Tusenvis av laust væpna tilhengjarar og sympatisørar	80 000
Tap
5 000	1 000 soldatar
10 000 - 25 000 drepne [3]