Eugene O'Neill
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Eugene Gladstone O'Neill (16. oktober 1888–27. november 1953) var ein amerikansk dramatikar som i 1936 vann Nobelprisen i litteratur «för hans av kraft, ärlighet och stark känsla samt självständig, tragisk uppfattning präglade dramatik.»[1][2]
O'Neill hadde tuberkulose og under eit sanatoriumopphald las han ei mengd verk av Ibsen, Strindberg, Nietzsche og Dostojevskij som inspirerte han til å prøve seg som dramatikar. Etter sanatoriumopphaldet skreiv han på om lag 15 månader elleve einaktarar, to skodespel i fleire akter og nokre dikt.
I mange av skodespela skildrar O'Neill kløyvde personar som gjennom sjølvbedrag og fyll freistar flykte frå ansvaret for eigne liv. Med brutal ærlegdom blottlegg han avgrunnane i figurane sine, som ofte er merkte av fortrengt skuld, falske kjensler og resignasjon, og er involvert i ein meiningslaus kamp med kvarandre. Sambandet til greske tragediar er ikkje minst merkbart i Mourning Becomes Electra.
Det mest kjende stykket til O'Neill er det sjølvbiografiske Lang dags ferd mot natt som han skreiv i 1941 og som blei utgjeve posthumt i 1956.
Remove ads
Referansar
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads