Eva Blytt
norsk forfattar From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Eva Blytt (12. april 1867–8. mai 1937) var ein norsk forfattar, kvinnesaksforkjemper, teosof og dyrevernsaktivist.
Remove ads
Liv og virke
Blytt var fødd i Bergen. Etter middelskoleeksamen var Eva Blytt elev ved Nissens Seminar i Kristiania. Deretter var ho guvernante i Os, før ho flytta til Kristiania og arbeidde som korrekturlesar i Morgenbladet. Ho gjorde eit studieopphald i Hamburg i 1894–1895, og var samtidig korrespondent for Bergens Tidende.
Blytt var i ein lengre periode medarbeidar i kvinnesaktidsskriftet Nylænde. Der skreiv ho i hovudsak om kvinnesak, hygiene og vegetarisme, tema ho òg tok for seg i i dagspressa.
I åra 1901–1904 oppheldt ho seg i London, der ho arbeidde i slumkvartera. På denne tida var ho vorte engasjert i teosofien, som ho studerte under opphaldet i England. Ho studerte hos mellom andre Annie Besant, som ho òg omsette bøker av.[1]
Blytt utfolda det teosofiske ideuniverset sitt i bøker som Golgata-korset i teosofisk lys (1910) og Lotus-breve (1913). Ho var generalsekretær i Teosofisk Samfund i Norge[2] og formann i Kristianialogen.[3]
Seinare reiste ho til Adyar i India for å arbeide der. Dette opphaldet måtte ho likevel avbryta på grunn av veik helse. Under pseudonymet E.B. gav ho i 1920 i Gamle og nye idealer i opdragelsen i omsetjing frå C. Jinarajadasa.[4]
Seinare overtok ho stemora Marie Blytt (fødd Schnitler) sitt engasjement for dyrevelferd og anti-viviseksjon.
Remove ads
Familie
Eva Blytt var dotter av dispasjør Peter Michael Blytt (født 1836) og Salome Gunhilda Christiane Moltzau (født 1833).[5] Ho vart verande ugift.
Bibliografi
- 1910: Golgata-korset i teosofisk lys
- 1913: Lotus-breve[6]
Kjelder
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads