Kvitveis
art i soleiefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Kvitveis, kvitsymre eller geitsymre (Anemone nemorosa) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Dei kvite blomane hennar pregar skogbotnen kvar vår, i Noreg i april-mai. Kvitveis er giftig. Symrenamnet speglar attende på at planta har vore eit merke for når geitene kunne sleppast ut på beite. Når geitsymra blomstra var sumarsesongen i gang for geitene, og seinare, når kusymra blomstra, kunne kyrne starte sin sumarsesong ute på beite.
Planten vert 7-20 cm høg og dannar store bestandar. Han er spesielt tilpassa livet i lauvskogar. Dei kvite blomane spring ut før blada på trea, og blir slik dei første til å utnytta næringsstoff som er blitt frigjorte i løpet av vinteren. Når lauvet spring visnar kvitveisen, og jordstenglane tek vare på næringa til neste år.
Remove ads
Bakgrunnsstoff
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kvitveis
 |
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads