Gissel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Eit gissel er nokon som gjennom sin eigen person må garantere for at andre oppfyller ein lovnad eller eit krav, som ei form for pant eller pressmiddel. Det å ta gislar er blant anna nytta av terroristar, politiske ekstremistgrupper eller av kriminelle for å presse igjennom krav, som til dømes fritt leide eller pengeutbetaling.[1]
Gisseltaking blei mykje brukt i oldtida og mellomalderen, særleg for å sikra oppfylling av avtalar om fred. Statleg gisseltaking eksisterer også i dag i totalitære stater, som eit politisk tvangsmiddel.[1]
Genèvekonvensjonen av 1949 fastset at gisseltaking er forbode i krig ved artikkel 34, og i borgarkrig ved artikkel 3. I 1979 vart det vedteke ein konvensjon i SN som var retta mot gisseltaking.[1]
Remove ads
Etymologi
«Gissel» kjem av norrønt gísl som er avleidd av germansk *gísla- som truleg er av keltisk opphav, jamfør gammalirsk gell ('pant, tryggleik'), irsk giall ('gissel') og walisisk gwystl ('pant, gissel'). Den keltiske forma kan muligens vere avleidd av indoeuropeisk *gheidh-, 'begjær'.[2]
Referansar
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads